Adam Opels selskap var lokalisert i Rüsselsheim am Main i Tyskland og blant produktene var symaskiner, sykler, biler og motorsykler.

De sistnevnte produktene ble laget i tre perioder: i noen år på begynnelsen av 1900-tallet, deretter fra 1913 til halvveis på tjuetallet og til slutt fra 1928 til 1930.

På bil- og motorsykkelmessen i Berlin tidlig i 1928 overveldet Opel motorsykkelfolket med fremvisningen av to veldig ekstravagante maskiner. Ramme, fjæring foran, tank, sal og styre var mildt sagt uortodokse.

Dette, kombinert med kadmiumbelegget på metalldelene og de knallrøde komponentene som sal, dekk, styrehåndtak, fotstøtter og kickstart-gummi sørget for et fantastisk syn.

Selve designet var ikke Opels, selskapet hadde sikret seg produksjonsrettighetene til det rullende motorsykkelchassissystemet til den svært uortodokse og multitalentet Ernst Neumann-Neander.

En av de store fordelene, hevdet Neumann-Neander, var at hans rammekonstruksjon i presset stål gjorde det mulig å redusere monteringstiden til en motorsykkel fra mellom 20 til 25 arbeidstimer til ikke mer enn fire arbeidstimer.

Opel Motoclub ble produsert i ca. 6000 eksemplarer i perioden 1927 til 1930.

Den ble levert i 2 varianter, 500T og 500S. 500T var en sideventilert motor på 16hk og 500S var en toppventilert motor på hele 20hk.

Motoclub ble den siste motorsykkelen Opel produserte.